Å bosette seg i distriktene har mange fordeler. Trygge og gode oppvekstvilkår for barna framheves ofte.
Publisert: 13.01.2010 kl. 14:26 , Endret: 13.01.2010 kl. 14:48
Vi har liten sans for at utfordringer «dumpes» i ei bygd uten at det etableres et sikkerhetsnett.
Alle opplever det ikke slik. Vi tenker på den usikkerhet og utrygghet som kommer snikende for beboerne når kommunene bosetter folk i små bygdemiljø. I dagens avis forteller vi om det folk i Jektlia opplever som problemer med de kommunale gjennomgangsboligene, og frykten for at det nå planlegges flere slike boliger i boligfeltet på Bjørn i Dønna.
Det samme har vi rapportert fra øya Mindland i Alstahaug, hvor politiet fikk 60 bekymringsmeldinger fra innbyggerne i løpet av 9 måneder, etter at kommunen lot en «gammel kjenning» av politiet få hjelp til å kjøpe en kommunal bolig på øya. Denne personen ble i høst dømt for 19 lovbrudd, og er snart ferdig med soningen. Dommeren mente mannen har utvist en markant mangel på respekt og forståelse for påkjenningen han påfører andre med sin adferd.
Kommunene har et ansvar også for innbyggere som trenger bistand for å etablere seg. Det er folk som har gjort feiltrinn, og har fått kriminelt rulleblad. Noen har rusproblemer og må bort fra sitt vanlige miljø. Problemet er at nesten uansett hvor vedkommende får hjelp til å bosette seg, så reagerer naboer med avskyresolusjoner og krav om andre løsninger.
Kjernespørsmålet er hvor grensen går for akseptabel adferd. Hvor skal de som ikke - alltid - har slik adferd, få bo? Skal en som har gjort opp for seg nektes å bo i et lokalsamfunn utelukkende fordi enkelte kjenner til hans eller hennes fortid? Skal en person som sliter med å komme ut av en fortid med rusproblemer, få en ekstra byrde ved å bli utstøtt eller motarbeidet av sine naboer?
På den andre siden er det fullt legitimt for innbyggerne i ei lita bygd å verne om tryggheten for sine barn, og bruke de demokratiske virkemidler de har for å fremme sin sak.
Utfordringen ligger i første rekke hos de kommunale instanser, og den er ikke enkel. Vi tror det må informasjon og samarbeid til for å få dette til å fungere. Personvernet er viktig, men samtidig vil vedkommende få en lettere hverdag når de nære omgivelser har noe kjennskap og ikke nages av usikkerhet som ofte nærer utrygghet og motstand.
Men vi har liten sans for at slike utfordringer «dumpes» i ei bygd uten at det etableres et sikkerhetsnett. Med den responstid vi vet politiet har i dag, ville de neppe selv anbefalt plassering på en øy med begrensede fergetider. Avhengig av hvor vanskelig situasjonen er må det være bistand tilgjengelig med kort responstid. Det behøver ikke være politi, men personer som kan håndtere situasjoner slik at de ikke eskalerer.
Her tror vi både Dønna og Alstahaug kan lytte til tilbakemeldingene fra både Jektlia og Mindland.
