Når det gjelder holdninger til samarbeid, både inter- og internkommunalt, synes «Se til Lurøy» å være et godt slagord.
Publisert: 11.01.2010 kl. 14:41 , Endret: 11.01.2010 kl. 14:42
Lurøys ro innad, synes å gjøre kommunen sterk også utad, i møte med andre.
Lurøy og Rødøy har i årrekke samarbeidet på mange områder. Delvis skyldes det utdaterte kommunegrenser. Flere øyer er delt i to mellom kommunene. Nesøy består av Nordnesøy (Rødøy) og Sørnesøy (Lurøy). Hestmannøy består av Storselsøy (Rødøy) og Hestmona (Lurøy). Fastlandsstykket fra Kilboghamn fergeleie og opp til kommunegrensen har logisk ingen tilknytning til Rødøy, slik verden er i dag. Men uansett så skyldes altså samarbeidet en geografi som legger til rette for det. Sørnesøy har for eksempel ikke skole, den ligger på Nordnesøy. Det samme gjelder elever fra Hestmona. De går på skole på Storselsøy.
I tillegg er kommunene sammenlignbare både i struktur og folketall. Nå vil de samarbeide mer. «Det er nå eller aldri», sier Lurøy-ordfører Carl Einar Isachsen. «Dette er helt nødvendig. Vi har flere felles utfordringer, blant annet med befolkningsnedgang. Vi ser også at vi med de krav som stilles til de kommunale tjenester, sliter med å få tak i kompetanse/fagfolk - fordi vi ikke har et fagmiljø», sier Bjørnar Skjæran (Ap).
Den interne politikken i Lurøy er i stor grad preget av konsensus. Den årlige budsjettdugnaden er en viktig bidragsyter til det. Politikere og administrasjon møtes over noen dager og løser de fleste økonomiske flokene før budsjettet kommer til formannskap og kommunestyre.
Kanskje bidrar også dette tilsynelatende sterke indre samholdet til at man står styrket og trygt også utad, i møte med andre kommuner.
Lurøy gjør seg ikke små i møte med større naboer som Rana, som med en befolkning ti ganger Lurøys til de grader kunne blitt betraktet som en storebror. Lurøy møter heller ikke andre med en steil holdning om å holde på alt sitt, eller starter forhandlinger med ultimatum som blokkerer enhver forhandlingsmulighet. Lurøys retorikk synes ikke å være preget av fiendebilder. De fremhever egne styrker, balansert med en evne til å komme andre i møte.
Skolestruktur synes å være blant de hardeste nøttene å knekke for lokalpolitikerne. At Lurøy er, for å bruke ordene til ordfører Carl Einar Isachsen jr, «en ekstrem øykommune», bidrar til at skolestrukturen ikke er tema. I hvert fall har den ikke vært det på lang tid. Kanskje bidrar det til roen i kommunen - både innad og utad.
