Publisert: 30.12.2009 kl. 10:41 , Endret: 30.12.2009 kl. 10:42
Alt for lenge har viktige saker blitt utredet på nytt og på nytt.
En kommunestyrerepresentant for Ap i Alstahaug krever i et leserinnlegg at Helgelands Blad beklager bruken av uttrykket «å desertere» da Ap og H/SP skilte lag under behandlingen av kommunens budsjett for 2010.
Det er altså slik at disse tre partiene har styrt i to år i en flertallsposisjon med til sammen 18 av 31 representanter i kommunestyret. De har i utgangspunktet en samarbeidsavtale for perioden. Ordføreren presiserte også i et leserinnlegg i avisa 14.-15.12.09 at formannskapets budsjettforslag og økonomiplan er i samsvar med den felles politiske plattformen.
Hvis Magne Steinholt oppfatter desertere som at Ap begikk foræderi i denne saken, var ikke det et godt ordvalg, det kan vi være enige om. Det var ment som en metafor for «å rømme fra/gi opp» som også står som betydning for å desertere i Bokmålsordboka.
En annen mye brukt metafor er at partiene i posisjon sitter ved roret og styrer skuta. Hvem som «slipper roret i stormen» er nok viktig, og det skjedde i alle fall ikke i smult farvann. AP med sine seks representanter skilte lag med flertallskonstellasjonen H/SP med sine 12 representanter.
Det springende punkt blir vel hvorvidt Høyre og Senterpartiet sto på den politiske plattformen som ble avtalt etter valget, og Ap brøt med den. Eller om det var omvendt.
I ettertid kan det se ut som uenigheten mellom partiene om neste års budsjett ble mindre enn forventet. Det er viktig å ta med seg inn i det nye året. Like over nyttår skal kommunestyret behandle større utredninger om både eldreomsorg og skole.
Vi håper alle partiene går inn i dette arbeidet i en pragmatisk tilnærming. Alt for lenge har viktige og tunge saker blitt utsatt eller utredet på nytt og på nytt. Alstahaug kommune har betalt millionbeløp til konsulenter for å få en kvalifisert vurdering av økonomi, investeringer og hvor man burde gjøre endringer. Det har vært en tendens til å overse disse anbefalingene når valgene blir tøffe.
Vi minner om at alle partier har ansvar uansett om de sitter i posisjon eller opposisjon. Det er partiene som nominerer valglistene, men kommunestyrets representanter er mer personvalg enn ved fylkes-/stortingsvalg. Det er når partistyret har en annen oppfatning enn kommunestyrerepresentantene at det blir et demokratisk problem. Eller når bygdehensyn får styre over helheten. Eller når taktiske hensyn for å felle en koalisjon blir viktigst.
Det å jobbe konstruktivt for innbyggernes beste inneholder lite av slike ingredienser.
