Mysteriet er at det fortsatt er liv i filetanleggene på kysten.

Det hevder forskere ved Norges fiskerihøgskole og Nofima i en vitenskapelig artikkel som ser på hvorfor utviklingen i filetindustrien framstår som en sammenhengende krise. Dette gjelder spesielt i Finnmark som for 30 år siden hadde 44 anlegg, mot sju i dag.

Nøkkel til velstand

Paradokset forskerne Bjørn-Petter Finstad, Edgar Henriksen og Petter Holm griper fatt i er at fiskeindustrien sliter mer enn noensinne, mens fiskere tar rekordfangster i havet utenfor.

De ser på den historiske begrunnelsen for å bygge opp en fiskeindustri etter krigen, med modernisering av Finnmark og posisjonering i et uregulert fiske som mål. En storstilt utbygging av filetindustri ble sett som nøkkelen for å løfte Nord-Norge ut av fattigdom etter andre verdenskrig.

Sjenerøse støtteordninger ble etablert for en industri som var beskyttet av et eksportmonopol, og som til enhver tid hadde overkapasitet. Anleggene fikk lov til å kjøpe trålere for å sikre en jevn råstofftilgang. Trålerne ble underlagt en leveringsplikt til anleggene.

• Les også:

Samfunnskontrakt

I storhetstiden på 70-tallet var det mer enn 100 filetanlegg i Nord-Norge. Nesten halvparten av dem i Finnmark. Med oppbyggingen ble det også ifølge forskerne etablert en samfunnskontrakt der bedriftene og trålerne de eide ble stående som en garantist for sysselsetting og bosetting i distriktene.

Finnmarks ensidige avhengighet av denne sektoren har gitt grunnlag for en systematisk samfunnsmessig og politisk mobilisering for å beskytte denne sektoren når den har vært under press, skriver forfatterne i rapporten, som er offentliggjort i tidsskriftet Økonomisk fiskeriforskning.

Står sterkt

Selv i dag representerer fiskeindustrien mer enn halvparten av industrisysselsettingen i Finnmark. Når Kjell Inge Røkkes fiskeriselskap Aker Seafoods møter storm når det utfordrer en leveringsplikt for sine trålere, er det ifølge artikkelforfatterne et uttrykk for hvor sterkt samfunnskontrakten fortsatt står.

– Brudd på leveringsplikten forstås ikke bare som et svik mot bedriften, men også som et svik mot kystsamfunnet der bedriften befinner seg, slår forskerne fast.

Mistet fortrinn

Men i takt med at subsidieordningene er bygget ned og fjernet har også fiskerinæringa blitt mer globalisert. Lave fraktkostnader gjør det mer lønnsomt å frakte fisk til Kina for foredling enn å foredle den på land i Nord-Norge.

– Nærheten til fiskerifeltene, selve grunnlaget for bosetting og samfunnsutvikling på norskekysten er ikke lenger et komparativt fortrinn, heter det i artikkelen.

For enkelt

Det blir likevel for enkelt å skylde på dårlig lønnsomhet. Forskerne identifiserer flere nøkkelfaktorer som er avgjørende for at utviklingen i fiskeindustrien framstår som en sammenhengende krise.

* Sterk konkurranse i markedene.

* Bortfall av subsidier.

* Uthuling av trålernes leveringsplikt.

* Globalisering av handel og produksjon med fiskevarer.

* Et høyt norsk kostnadsnivå.

Når krisen blir permanent, skyldes det ikke lønnsomhetsproblemet i dag, men misforholdet mellom de økonomiske rammebetingelsene filetbedriftene arbeider under, og de forventninger som stilles til dem, heter det i artikkelen. (ANB-NTB)